En ting som ofte kan frustrere meg når jeg følger andres blogger over tid, er løse tråder som bare blir hengende der i løse luften og aldri blir nøstet opp. Små og store cliffhangere i innlegg som ikke blir fulgt opp. Om det er en ren forglemmelse fordi bloggeren selv har mistet den røde tråden av syne, eller om vedkommende av ulike grunner har ombestemt seg og ikke vil skrive mer om dette likevel, er umulig å si. Men nå som jeg skriver selv, innser jeg at det skal litt til å holde oversiktien til enhver tid. Dette innlegget skal forsøke å rydde litt opp i det.
For å ta funderingene mine i helgen rundt når jeg skulle regne begynnelsen av mensen først:
Fasitsvaret kom av koordinator på mandag, dessverre en dag for sent. For da viste det seg at når klinikken anbefalte å vente med oppstart av østrogenpiller til syklusdag 2, var det nettopp fordi det gjerne bare var litt småblødninger på dag 1, slik at man ikke kunne være helt sikker på om det virkelig var mensen som var på gang. Mao kunne jeg godt ha regnet første, fulle blødningsdag som dag 2 og startet med Progynova allerede på søndag. Det var heller ingen krise at jeg ventet til mandag, men veldig irriterende siden jeg har verket slik etter å komme i gang med stimuleringen. Både fordi effekten av nedreguleringssprøyten har fått meg til å gå litt i spinn, og fordi jeg gjerne vil ha innsett så fort som mulig, slik at jeg rekker hjem i tide til å ta mrsa-prøvene med god margin før jeg skal på første time hos gastrospesialist. For dere som ikke er så inne i dette, kan jeg forklare at man alltid må testes for multiresistente bakterier etter å ha vært på klinikk utenfor Norden. Ellers slipper man ikke til på norske sykehus, og gastrospesialisten jeg skal til, er på et sykehus.
Jeg spurte som planlagt fertilitetsterapeuten i dag om jeg fremdeles ville ha nytte av rødvin/druesaft/resveratroltabletter fra helsekost etter å ha fått avkreftet adenomyose og betennelsestilstander i livmoren. På det svarte hun ja fordi det hjalp mot alle slags betennelsestilstander i kroppen, inkludert muskler ifbm. låsninger som jeg har hatt så mye av i det siste. Nå som det nærmer seg innsett, blir det ekstra viktig å bøte på dette for å dempe immunforsvaret mitt. Omega 3 og gurkemeie er de andre to betennelsesdempende naturmidlene jeg tar. På lørdag fikk jeg også endelig tak i homeopatmiddelet som terapeuten hadde foreskrevet til bekkenet. Føler meg mye bedre etter at jeg begynte å ta det, men var allerede nesten bra igjen, så vanskelig å si. Jeg skal uansett ta det i fjorten dager i denne omgang. Såkalte NSAIDs (Ibux o.l.) må fases ut i god tid når det nærmer seg forsøk. De fungerer ellers som en drøm når jeg har hatt “hekseskudd” siden det er begrenset hva kiropraktor får gjort når musklene rundt låsningene er kraftig betent. Heldigvis har de ikke gitt meg problemer med magen, men det er heller ikke noe jeg tar til vanlig.
Jeg vet at det fremdeles er en stor del av historien om hvordan jeg endte opp med å miste tvillingene som ennå ikke er blitt fortalt. Det er ikke en forglemmelse. Historien er så traumatisk at jeg rett og slett ikke har vært klar for å dele den. Når og om det kommer flere manglende biter, avhenger av hvor langt jeg er kommet i bearbeidingen av traumet. Det er en kontinuerlig prosess som også skjer stykkevis og delt i mitt eget hode.
I dag har jeg for øvrig hatt stadig økende hodepine som begynte i pannen. Kom til slutt til et punkt der jeg følte jeg hadde en skruestikke som klemte til i tinningene. Var klar til å ta smertestillende og begynte å bli redd for migrene, men istedet sovnet jeg og sov som en stein i flere timer. Da jeg våknet igjen i kveldingen, var hodepinen som blåst bort. Man skal virkelig ikke undervurdere viktigheten av nok søvn. Apropos søvn …. God natt!
