Licensed from: dotweb / yayimages.com
I dag har jeg fått soneterapi og øreakupunktur hos fertilitetsterapeuten, samt en god porsjon samtaleterapi. Hun mente at nedreguleringssprøyten hadde satt meg helt ut og hadde sett folk bli skikkelig deprimerte og til og med suicidale av den før. Nedsatt stemningsleie av p-piller ble bare barnematen i sammenligning. Stakkars endometriosepasienter som kan måtte gå på den i månedsvis, hjelpe og trøste!
Hun så heller ikke bort fra at det var magevirus jeg hadde hatt forrige uke, for det har visst gått en god del av det i det siste. Forhåpentligvis kan det pluss det betente bekkenområdet forklare den økte senkningen …
På vei hjem svippet jeg innom en velassortert helsekostbutikk som ligger i nærheten av fertilitetsklinikken. Jeg er ytterst sjelden på de kanter ellers, så pleier ofte å benytte anledningen til å raske med meg noen godsaker. I dag var jeg først og fremst på jakt etter hjemmebakt surdeigsspeltbrød. Ble anbefalt det som en del av fodmapdietten. I motsetning til mange andre som har nytte av den dietten, er jeg hverken gluten- eller laktoseintolerant, men jeg får svingende blodsukker av for fint brød og urolig mage av for grovt brød, og dette surdeigsspeltbrødet ser ut til å ha funnet den gyldne middelvei. Dessuten er det ikke minst veldig godt, skjønt jeg mistenker at spiserørsbrokkfolkene muligens vil sette surdeigsbrød på listen over syrlig nei-mat. Merker iallfall at jeg får mer halsbrann om jeg spiser mye av det. Tidligere har jeg kjøpt mye god, økologisk gourmetkaffe der også, men nå bør jeg jo helst ikke drikke mer kaffe.
Mens jeg stod i kassen, hørte jeg plutselig navnet mitt. Det viste seg å være en venninne jeg ikke hadde sett på flere år. Sist var faktisk på flyplassen i København rett etter en visitt på en fertilitetsklinikk der. Husker at jeg fikk et forklaringsproblem. Nå ville jeg heller ikke uten videre si at jeg befant meg i nabolaget pga. den alternative fertilitetsklinikken, men hun er heldigvis av den diskret typen som ikke spør og graver mer enn nødvendig.
Uansett var det veldig hyggelig å bli minnet om mitt forrige liv, før døde barn og endeløs fertilitetsbehandling tok helt over. Vi ble kjent på en sommerjobb for sytten år siden mens vi fremdeles studerte. Den gangen vi fortsatt levde uten sosiale medier, smarttelefoner og blogging og likevel følte oss unge, dynamiske og fremadstormende, klar til å erobre verden. Til en viss grad gjorde vi også det, erobret verden. Innimellom tok vi den til og med med storm, men vi hadde allerede blitt gamle nok til å ha sett noen av de mange illusjonene våre gå i tusen knas. Nå håper jeg bare inderlig at barnedrømmen min ikke også skal vise seg å være en slik illusjon.