Licensed from: RGebbiePhoto / yayimages.com
På lørdag er jeg invitert til å være med en vennegjeng ut på piknik og grilling i Oslofjorden. Vanligvis elsker jeg slike sammenkomster, men nå blir jeg sliten bare ved tanken.
For det første fordi det er så mange ting jeg ikke kan snakke om, som at jeg var med moren min i Riga rett etter påske og ble operert, eller at jeg sannsynligvis kommer til å ruge i Riga på 17. mai. Det krever at jeg til enhver tid greier å holde tunga rett i munnen.
For det andre orker jeg ikke tanken på å ha mange folk rundt meg når jeg hele tiden sliter med kvalmebølger av og på. Gudene må vite om det skyldes p-pillene, magevirus eller spiserørsbrokken.
For det tredje tør jeg ikke utfordre den forræderiske vårluften og risikere å pådra meg nok en langdryg luftveisinfeksjon i opptakten til det som muligens kan være det siste forsøket mitt. Luftveisinfeksjoner er ikke bra å ha rundt innsett og ruging. Vanligvis er jeg ikke så opptatt av slike ting og pleier å si pytt, pytt, men når en forkjølelse kan utgjøre den store forskjellen mellom å lykkes eller feile, ja da blir det helt andre boller. Jeg har fremdeles mykoplasmalungebetennelsen fra i fjor sommer friskt i minnet.
Jeg er mao blitt fryktelig kjedelig å ha som venninne. Den tiden der det var jeg som dro i gang det meste av sosiale sammenkomster, synes som en saga blott, men jeg kommer forhåpentligvis enda sterkere tilbake når tiden igjen er moden for det.