Licensed from: Feverpitched / yayimages.com

Dagen i dag ble avsluttet med samtaleterapi. Før det fikk jeg også klemt inn en venninnefrokost etter gynekologbesøket.

På mandag var jeg først hos akupunktør og deretter bar det rett til kiropraktor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går innvilget jeg meg en hjemmedag, fikk endelig sovet ut etter en helg med mye kvalme og funnet tilbake likevekten. Godt var det, for etter dagens program er jeg helt utslitt igjen.

I morgen står fastlegen for tur, fulgt av akupunktør og kiropraktor. Nok en maratondag mao.

Det tar på å gå i behandling, kanskje aller mest fordi det blir så mange avtaler å holde styr på hele tiden. Dyrt er det også, men som plaster på såret har jeg i alle fall fått frikort for resten av året, så nå slipper jeg i det minste å betale hos fastlegen – og hos fysioterapeut når jeg endelig finner noen som har tid til å ta meg inn. 

Veldig mange av disse behandlingene er enten direkte relatert til forsøkene mine eller i det minste berørt av dem. Når man holder på med dette en stund, omfatter det stadig større områder av livet ditt. Jeg prøvde lenge å holde mine vanlige behandlere utenfor fertilitetsprosessen, men etterhvert ble det stadig mer umulig å skille mellom dem. Fertilitetsforsøkene gikk jo utover og påvirket den øvrige helsen min også.

Nå høres det kanskje mer dramatisk ut enn det er, men det blir stadig vanskeligere å opprettholde et vanlig liv når alle kreftene brukes på å gjennomføre forsøkene. Man lever i en egen boble som få utenforstående greier å sette seg inn i. Ikke at det er så veldig interessant for dem heller. Det er jo mye venting og kjedelige tekniske detaljer i denne prosessen.

Men som samtaleterapeuten min sa så treffende i dag: “Det er umulig å få stoppet det damplokomotivet som driver deg nå – det er uante krefter i en biologisk klokke som tikker på siste verset.” Nåde den som står i veien for meg, unna vei!