Dagen startet med at koordinator bekreftet at de hverken hadde funnet adenomyose eller betennelse eller noe annet galt under hysteroskopien, så nå kan jeg endelig senke skuldrene litt og gå neste forsøk i møte med freidig mot.
Jeg tar det med adenomyosen som et tegn på at jeg kan trappe ned på rødvinen med god samvittighet. En enhet per dag blir altfor mye. Siden jeg mistet tvillingene, har jeg drukket maks. et par i måneden i snitt. Alkoholformen min er virkelig ikke det den en gang var.
Fikk også svar fra fysioterapeuten jeg hadde prøvd å kontakte på fredag, så da hadde jeg altså klart å finne fram til riktig adresse på 2. forsøk. Han kunne i tillegg bekrefte at han virkelig hadde avtale. Nå venter jeg bare på at han skal gi meg første time. Han hadde tydeligvis ikke så mye kapasietet, men hadde heldigvis litt igjen.
I helgen har jeg vært temmelig utslått. Tror det er blitt litt for mye i det siste. Jeg har også pollenallergi, så ser ikke bort fra at den hadde mye av skylden, til tross for flittig bruk av antihistaminer.
I dag var det nytt besøk hos kiropraktor, som endte med at jeg må tilbake igjen på torsdag. Nå føler jeg meg helt mørbanket etter å ha blitt knekt og tøyd både her og der.
