I går ettermiddag sovnet jeg og sov tungt igjen. Våknet ikke før det var et par timer til leggetid.
I løpet av helgen har jeg kjent at hoftekammene har vært litt stive, og i går kveld begynte plutselig bekken, hofter og korsrygg å skape seg for alvor. Ble merkbart verre fra time til time. Jeg har ofte litt småplager i muskler og skjelett, men dette var av et helt annet kaliber, mer av typen hekseskudd. Var aller verst når jeg sto og gikk, men til slutt var det til og med vondt å snu meg i sengen, så jeg måtte ty til smertestillende for å få sove.
Det ble en strevsom tur til kiropraktor i dag, for hele kroppen strittet imot. Den stive nakken og svimmelheten som jeg opprinnelig hadde bestilt timen for, var overraskende nok nesten borte (kanskje “sovekuren” de siste to dagene hadde virket tross alt?) men bekkenet viste ingen tegn til å gi seg med det aller første. Kiropraktor ristet litt på hodet og trodde det kunne være trigget av hysteroskopien. Det samme mente fertilitetsterapeuten da jeg med nød og neppe fikk dratt meg bort til henne etterpå. Hun skrev opp en homeopatmedisin som muligens kunne hjelpe, men jeg hadde ikke krefter til å slepe meg bort til apoteket attpåtil, så det må bare vente til jeg enten får hjelp eller føler meg en smule bedre. Det sies jo at det skal løsne opp å gå, men jo mer jeg gikk i dag, desto verre føltes det. Var som å bli stukket med nåler.
Nå sitter jeg tilbake i sengen med en stor kopp Pu Erh-te fra Kina og gjør meg klar til flere episoder av Modern Family på Netflix.
