Licensed from: Ikostudio / yayimages.com

Livet mitt er styrt av klokka for tiden. Det er det forsåvidt alltid, men nå mer enn noen gang før. Jeg må nemlig ta østrogentablettene mine hver 8. time. Det betyr i praksis at jeg ikke får legge meg til å sove før tabletten er tatt, og jeg må stå opp før jeg våkner av meg selv for å ta den neste. Det er blitt mange kvelder der jeg må holde meg våken lenger enn kroppen egentlig vil, og det blir ikke bedre av at de også gjør at jeg trenger mer søvn enn vanlig. Om ettermiddagen kan det være en utfordring om jeg er ute på farten når tabletten skal tas. Da er det lett å glemme den av om man ikke har drikke tilgjengelig der og da. Heldigvis har jeg alltid kommet på det igjen innen rimelig tid, men livet blir mye lettere av å holde seg hjemme. Og selv da er det fort gjort å glemme når man er opptatt med middagslaging og andre ting.

Jeg må i tillegg passe på å ta stoffskiftemedisinen min til riktig tid. Vanligvis tar jeg den når jeg våkner, men siden østrogen og tyroksin ikke kan tas samtidig, må jeg nå vente i to timer før jeg får tatt tyroksin, så det er enda en ting å være obs på. Jeg bør helst ikke vente for lenge, for stoffskiftemedisin skal ideelt sett tas rundt samme tidspunkt hver dag. Samtidig  kan jeg ikke ta jerntilskudd sammen med tyroksin og må passe på at det går minst fire timer imellom. Det gjelder også multitabletter som inneholder jern. Legg til at man får lettere hjernetåke av østrogentilskudd …

På mandag skal jeg sjekke om livmorslimhinnene mine er i rute, og at jeg ikke har noen follikkelcyster (eggposer). Det siste ville vært krise, for da blir forsøket mest sannsynlig avlyst. Derfor må jeg vente med å bestille reisen til etter at klinikken har godkjent resultatet av ultralydundersøkelsen.