Etter å ha fulgt med på et par bloggdebatter i media, har jeg skjønt at det er blitt en greie at man ikke skal si noe om hvor store porsjoner man spiser fordi andre kan komme til å herme. Vel, vel, det har aldri vært aktuelt for meg å dele uansett da jeg syns det blir for invaderende for min egen del. Det jeg derimot kan si noe om litt sånn innimellom, er hva jeg spiser.
Jeg er generelt en uavhengig sjel som heller tar inspirasjon fra de ulike trendene enn å følge dem slavisk. Det gjør selvsagt livet mer komplisert å måtte tenke selv, men jeg har tro på individuell tilpasning om noe skal fungere i lengden. Så kan man heller følge en bestemt diett til punkt og prikke helt i begynnelsen for å komme i gang.
Akkurat nå er jeg litt i fri flyt og prøver å spise slik at både blodsukkeret holder seg stabilt, samtidig som magen ikke skal ha for mange tungtfordøyelige karbohydrater før den slår seg vrang. I tillegg bør maten være fertilitetsvennlig, samtidig som jeg skal ned i vekt.
Utfordringen for tiden er å spise mere grønnsaker som magen tåler. Det innebærer en god del prøving og feiling. I dag har jeg spist kokt hvitkål (hodekål) og syltede rødbeter, som ser ut til å ha gått bra. Jeg kokte i tillegg fersk ingefær i små biter sammen med kålet for å gi det en ekstra spiss og blodomløpet mitt litt drahjelp. Tilbehøret (altså grønnsakene) var i mye større mengder enn hovedretten som var brennende kjærlighet (bestående av kjøttrike pølser fra Jacobs, et snev av bacon og magevennlig potetstappe.)
Magen virket rolig og fornøyd etterpå, og jeg ble langt fra overmett (det hele ble fordelt over to måltider.) Til TV-kvelden vanket det rosa grapefrukt. Den er ganske søt og kan derfor spises uten påstrødd sukker. Eneste problemet er at det lett blir mye søl. Til slutt ble det hele toppet opp med scampi rett fra pakken. Fantastisk fingermat, spør du meg. Fin kilde til protein og jod og nesten helt fri for karbohydrater og fett. Dessuten holder det trangen til potetgull på effektiv avstand.
I tillegg drikkes det mye sterkt utvannet kaffe eller svart te med melk. Jeg drikker også en god del urtete og grønn te, bare så det er sagt, men da er det som regel uten melk. Jeg har i det hele tatt nesten bare drukket varme drikker siden jeg mistet Lille mirakel. Av en eller annen grunn unngår jeg for det meste kald drikkke. Jeg tror det er fordi den varme drikken virker beroligende og trøstende. Jeg kan også drikke rent vann, bare det er oppvarmet. Det med varme drikker var noe akupunktøren i Riga anbefalte meg den første måneden etter innsett, i tråd med visse ayurvediske prinsipper, men nå gjør jeg det rent instinktivt. Kokt vann stiller dessuten sultfølelsen. Det funker ihvertfall fint på meg.
Jeg er den første til å prøve nye ting og elsker spennende smaker, men jeg orker ikke å sette sammen et daglig kosthold som krever regelmessige turer til dyre spesialbutikker og avansert kokkeutstyr. Det får være for spesielt interesserte. Jeg flørter gjerne med supermat, men til daglig vil jeg helst spise mest mulig ekte mat i opprinnelig form. Og siden jeg ikke lider av særlig mye søthunger til å begynne med, er jeg iallfall ikke interessert i å lage desserter og kaker ved hjelp av ulike former for juks (les: sunne erstatninger), som likevel koker ned til at jeg ender opp med en følelse av at sukkeret tyter ut av ørene på meg. Skulle bl.a. kjøpe chai matcha-te på helsekostforretning som inneholdt så mye kokosblomstsukker at jeg holdt på å gå i taket for hver gang jeg drakk den, og det kan jo umulig være sunt. Mange kalorier inneholdt den også. Da holder jeg meg heller til tradisjonell grønn te.