Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Hodepinen har vært helt borte etter at jeg fødte, men fredag kveld etter seminaret begynte den å yppe seg igjen, og det har den dessverre fortsatt med siden. Ikke sånn å forstå at jeg har vondt i hodet hele veien, men den bryter fram hver gang jeg anstrenger meg, og nakken er plutselig blitt stiv igjen.

Helgen ble tilbrakt i zombietilstand. I forgårs fikk jeg ikke gjort noen ting som helst, mens jeg i går ihvertfall greide å lage ordentlig middag – som for øvrig var kalkunstek med gresskarrisotto – og omsider vaske håret. Men da jeg ble spurt om å bli med ut og spise om kvelden, måtte jeg pent takke nei. Til gjengjeld har jeg vært på et koselig kafetreff i kveld, og selv om jeg måtte kjempe skikkelig med konsentrasjonen og kvele noen gjesp underveis, følte jeg meg bedre etterpå enn før jeg gikk, til tross for støle hofter da jeg kom hjem. Det er alltid et godt tegn, for etter seminaret på fredag følte jeg meg umiddelbart verre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg sovner altfor sent for tiden, mest fordi jeg nærmest må være i koma før jeg legger meg til å sove, for ellers begynner tankekverna med en gang, men fram til natt til i dag har jeg stort sett sovet godt når jeg først har sovnet. Slik var det dessverre ikke i natt. Da sov jeg urolig og våknet opp flere ganger av vonde drømmer. Slikt blir man engstelig av, så jeg er glad jeg fikk snudd det ved å møte en gammel venn i kveld.

Jeg blør fortsatt litt, så renselsen er fremdeles ikke over. Vi får se hva legen sier på seksukerskontrollen neste uke. 

I overimorgen skal katten til pers. Da står det tannrens og tannrøntgen i narkose på programmet og muligens trekking av tann. Forhåpentligvis vil forsikringen dekke deler av det, men først og fremst er jeg bekymret for hvilken diagnose vi ender opp med. Er tannkjøttet rundt ene tannen betent pga. tannstein, eller er pusefrøken i ferd med å utvikle den irreversible tannsykdommen FORL/TR? I verste fall kan det bety en dødsdom. Moren hennes var bare et hakvt år eldre da hun måtte avlives pga. dette. I beste fall betyr det at vi langsomt, men sikkert må trekke ut tann for tann etterhvert som de forvitrer, slik at katten skal slippe smerter. Noen annen behandling finnes foreløpig ikke. Heldigvis klarer de visst å spise uten tenner også, men det kan bli mange turer til dyrlegen framover om dette slår til.

Akkurat nå er jeg også bekymret for narkosen. Man hører jo om katter som aldri våkner opp fra den. Heldigvis har hun vært i narkose før og tålte det godt, men etter å ha mistet både barn og annen katt helt uventet de siste ukene, er jeg blitt rimelig på tuppa. Må også huske på å fjerne maten de siste åtte timene før – stakkars pus! Jeg gleder meg virkelig til vi er ferdige.

I morgen skal jeg lade opp til den store styrkeprøven, samt gjøre litt papirarbeid. Det har hatt en tendens til å bli utsatt i det uendelige den siste tiden, men nå må jeg bare. Kobler ellers ut til Mord i paradis på Nrk, men det er egentlig best å spare det til rett før jeg skal sove. Før det kan jeg heller se de to siste episodene av Le bureau som kommer i morgen. Innimellom ser jeg på Fascismen på 200 minutter med Bernt Hagtvedt, men det er ikke så lett å koble ut til det, så da må jeg først føle meg sånn noenlunde i vater.

Har ellers vært i kontakt med en britisk ekspert på livmorhalssvikt den siste uken, som jeg ble anbefalt av legen jeg har mailet med i Athen. Han anbefaler neg kort og godt å få operert inn en indre cerclage (tac) før jeg ev. blir gravid igjen. Det innebærer kikkhullsoperasjon. De har visst nylig begynt å gjøre operasjonen på Ullevål også, men jeg tviler på om jeg vil bli henvist dit grunnet alder og/eller status som enslig, så jeg prøver å finne ut hva det ev. ville ha kostet å få det gjort privat  av denne britiske eksperten istedet. Det er mest for å samle informasjon. Jeg hadde likt bedre å få den satt inn etter at jeg ev. ble gravid igjen, for tenk om jeg tar en slik dyr opeasjon til ingen nytte? Jeg orker ikke gå gjennom fem forsøk til før spiren endelig sitter. Operasjonen kan visst også gjøres rundt uke 10 (ikke i Norge), men da risikerer man i verste fall å forpurre hele graviditeten.

Alternativet er å legge en ytre cerclage her i uke 10; det er jeg allerede blitt lovt av sykehuslegen, men det spørs om det holder. To dager etter fødselen til Lille mirakel virket det iallfall som om legen selv hadde sine tvil om det. 

Men først og fremst må jeg få bearbeidet traumene i terapi. Er nemlig blitt advart om at en ny graviditet vanligvis vil trigge dem igjen, og de stresshormonene som kroppen da skiller ut, kan i verste fall føre til at det går galt igjen. Tiden arbeider ikke akkurat for meg, men her har jeg i praksis ikke noe valg.