Licensed from: igorad / yayimages.com

Jeg hadde akkurat begynt å føle meg bittelitt bedre og kom sånn noenlunde munter tilbake fra kafebesøk med en nær venninne da jeg fikk den nådeløse beskjeden. Katten min var blitt funnet påkjørt og drept. Eller strengt tatt var det ikke min katt, men jeg hadde tatt meg av ham som om han var det. Og når man inderlig ønsker seg barn, øser man all den uforløste morskjærligheten utover katten istedet. Han var i praksis barnet mitt, og nå var også han død. Som om ikke det var nok, hadde han visst fått så hard medfart at jeg ble frarådet å se ham.

Jeg sluttet å spise etter at jeg fikk den beskjeden og ble sittende våken i sengen i nesten hele natt med øyne så store som tinntallerkener av sjokk. Vekslet mellom å være helt stiv av skrekk og skjelve som et aspeløv. Dette trengte jeg virkelig ikke nå. I løpet av de siste to årene har jeg mistet tre barn og to katter, og da regner jeg ikke en gang med de tre spirene jeg mistet i 1. trimester i fjor. En av jordmødrene på sykehuset rådet meg til å konsentrere meg om kjæledyr istedenfor barn. I og for seg ikke den dummeste tanken, men det hjelper lite når selv kjæledyrene blir tatt fra meg i tur og orden. Livet er rett og slett bare beksvart for tiden.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg må bare prøve å sette den ene foten foran den andre og overleve fra minutt til minutt fram til dette her går over, for det må det bare.