Er det noen som husker igjen dette smykket?


Dette smykket fikk jeg av moren min like før innsett av Lille mirakel, og jeg bestemte meg der og da for at det skulle være hans, og at jeg ikke skulle ta det av meg før svangerskapet var fullført.

Da Lille mirakels tragiske skjebne var et ugjenkallelig faktum, lurte jeg derfor et øyeblikk på om jeg skulle legge det med i kisten til hans siste reise, men jeg bestemte meg istedet for å beholde det som et evig minne om ham. Det hang selvsagt rundt halsen min under seremonien i sykehuskapellet i forgårs, og det kommer like selvfølgelig til å være med på urnenedleggelsen om ca. tre uker.

Engleøredobbene jeg fikk av presten etter at den svarte bilen hadde kjørt av gårde med tvillingene mine, fikk ligge i fred blant gravferdsminnene deres. Dem hadde jeg også hatt på meg ved urnenedsettelsen for snart to år siden, men det føltes litt feil å bruke dem til et annet barn. Og hva var da mer naturlig enn å bruke det smykket som hele tiden hadde vært hans?

Kroppen min ser for øvrig ut som en ballong som det plutselig er gått hull i, og jeg skrumper stadig mer inn for hver dag som går.   Plutselig så jeg en linje langs ene munnviken som jeg aldri hadde sett før. Forløpig har rynkene mine begrenset seg til øynene og pannen, men det er det tydeligvis slutt på nå. Jeg passer også inn i klærne jeg gikk i før hormonkiloene og -oppblåstheten begynte å bygge seg opp i løpet av alle forsøkene jeg gjennomgikk etter at jeg mistet tvillingene. Og som en følge av det merker jeg heller ikke like mye til spiserørsbrokken lenger. 

Siden jeg fødte så altfor tidlig, har jeg sluppet unna både strekkmerker og rifter, men om man mister etter uke 20, er det visst fare for at melkeproduksjonen kan sette i gang. Derfor fikk jeg noen tabletter som skulle hindre det dagen etter fødselen, men jeg ble likevel advart ved utskrivelsen fra sykehuset om at det fortsatt kunne skje, og at jeg i så fall burde binde opp brystene med noe stramt. Jeg ble også forklart at om jeg stimulerte brystene, ville jeg mest sannsynlig få melk i dem, men det var selvsagt ikke aktuelt. Nå er de blitt påfallende myke sammenlignet med før fødselen, og forsåvidt også før jeg ble gravid.

Siden jeg ikke lenger er gravid og hverken må tenke på barnets helse eller takle svangerskapsplager som oppblåsthet, kvalme, sure oppstøt eller halsbrann mer, har jeg prøvd å nyte alle bordets gleder som jeg har måttet forsake akk så lenge nå. Det er derfor blitt en del vin, musserende, brie, blåmuggost, spekepølse, sashimi, fet fisk og krydret mat siden jeg kom hjem fra sykehuset. I motsetning til da jeg ble utskrevet etter dødfødslene til tvillingene, smaker faktisk vinen veldig godt nå. Tror rett og slett at jeg fortsatt var for nedkjørt forrige gang til å ha noen glede av den. Denne gangen har jeg tross alt ikke hatt blodforgiftning.

Men innimellom dunker det fortsatt i underlivet, og jeg blør fremdeles såpass mye at det ikke holder med truseinnlegg, så det er likevel umulig å glemme at jeg faktisk har født for mindre enn to uker siden. Hele brystpartiet er dessuten fryktelig ømt og spent, noe jeg innbiller meg må være psykisk. I tillegg skjelver jeg fortsatt ofte i buk og hender, både ved fysiske anstrengelser og psykiske belastninger.

Må innimellom minne meg selv om at det fortsatt er over fire uker igjen av barseltiden. Da vikarlegen tok pulsen i går, lå den på 80, som har vært typisk for meg gjennom hele dette svangerskapet, og da fastlegen sjekket buken min en uke før der igjen, var den fortsatt hoven og lettere øm slik man tydeligvis kan forvente mindre enn en uke etter fødselen. Men på blodprøven som ble tatt nå på mandag, hadde stoffskifteverdiene allerede begynt å normalisere seg litt, selv om hcg fortsatt ikke kan være ute av kroppen. Fastlegen tippet at jeg kunne hatt et nivå på rundt 100 000 før jeg fødte, og så skal visst verdiene halvere seg annenhver dag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg