Hos vikarlegen


I dag måtte jeg ringe fastlegekontoret for hastetime igjen for å få sjekket infeksjonsstatus. Fastlegen viste seg å være på ferie, men jeg fikk time sent på dagen hos vikaren hans istedet. Jeg kjente ikke denne vikaren og har ikke hatt spesielt gode erfaringer med de tidligere vikarene hans, så jeg var litt spent.

Da jeg kom inn på venteværlset, skjønte jeg fort av legesekretærene at det var litt dramatikk på gang. Først måtte de flytte en pasient som hadde sterke smerter inn på et annet rom. Deretter skulle de ta ekg, men det varte ikke lenge før de ville ringe ambulanse. Da tok det heller ikke lenge før ambulansepersonell strømmet inn døra, og først en lang stund etterpå ble pasienten geleidet ut av ambulansefolket. Under disse omstendighetene kom det ikke akkurat som noen bombe at legen var kraftig forsinket.

Og mens jeg satt og ventet, kom det inn to mødre med småbarn, ett av dem i barnevogn. Tårene spratt med en gang da synet av barnet umiddelbart fikk meg til å tenke på min egen stakkars engel som var blitt sendt av gårde med likbilen dagen før.

Heldigvis viste vikarlegen seg å være en hyggelig overraskelse når jeg endelig slapp inn til ham. Han hadde tatt seg bryet med å lese epikrisen fra sykehuset først og var fullt oppdatert. At crp og leukocyttene hadde gått litt opp igjen var visst ikke så overraskende så lenge jeg hadde et sår i livmoren som fremdeles holdt på å gro, men han tok for sikkerhets skyld nye prøver som heldigvis fortsatt lå rundt samme nivå. Jeg reagerte også på at tromobocyttnivået hadde mer enn doblet seg siden utskrivelsen fra sykehuset, men det var visst veldig vanlig i kjølvannet av en infeksjon.

Ellers ble vi enige om at det kunne være fornuftig for meg å ta influensavaksinen, så jeg ble satt opp til vaksinering over helgen. Hentet ut selve vaksinen på apoteket på vei hjem, slik at jeg ikke skulle risikere å måtte gå i skytteltrafikk mellom apotekene samme dag som vaksinen skal settes. 

Etterpå var jeg skrubbsulten. Hadde nemlig ikke hatt noe særlig matlyst før jeg dro til legen. Var derfor veldig glad da jeg så en foodtruck med take away-thaimat på hjemveien. Nå som jeg ikke lenger er gravid, tåler jeg nemlig thaimat igjen. Aldri så galt at det ikke er godt for ihvertfall noe …

1 kommentar
    1. Du er jo en lege i deg selv. Du kan jo alt 😉 Godt legene får noe å bryne seg på he he..
      Nå er det bare å kose seg <3 Alt du har lyst på fortjener du nå 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg