Ordinær ultralyd

Pregnant woman receiving ultrasound
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Jordmor så lettere forvirret ut da hun kalte meg inn i dag og begynte timen med spørrende å konstatere at jeg hadde vært på kontroll flere ganger allerede, men ikke på tidlig ultralyd (tydeligvis ikke vanlig). Jeg skyndte meg da å tilføye at jeg heller ikke hadde vært der på duotesten av egen fri vilje siden jeg kom på at jordmor ved forrige oul ble veldig forvirret av akkurat det.

Deretter kom kronbeviset for sykehusets utmerkede journalsystem (NOT): Hun hadde notert at jeg aldri hadde født før (!) Da jeg så svarte at joda, jeg hadde mistet tvillinger i uke 22 for to år siden på det samme sykehuset, ble hun rimelig paff og en smule blek. Og så kom spørsmålet som stakk i morshjertet nok en gang: Hadde de gjort noe forsøk på å redde de små?

Da var det min tur til å bli paff, for var det noe jeg ble tutet ørene fulle med etter at det ble oppdaget åpning av livmorhalsen, så var det at sykehuset under ingen omstendigheter ville sette inn livreddende tiltak dersom barna ble født før jeg hadde fullgått uke 23. Kjente ikke jordmoren til rutinene på sitt eget sykehus? Det lot jeg selvsagt være å si høyt og lot som ingenting, men det illustrerer vel bare det overlegen sa til meg den gangen om at senaborter så sent som i mitt tilfelle (etter fullgått uke 22 blir det definert som prematur fødsel) er det (heldigvis) veldig sjelden de opplever.

Jeg hadde bekymret meg litt like før undersøkelsen over at magen plutselig virket mye flatere i morges, og at jeg ikke kunne kjenne noen ting, men det viste seg heldigvis ikke å ha rot i virkeligheten. Lille mirakel sprellet og roterte som aldri før, innimellom med åpen munn. Jeg bærer tydeligvis på et barn som er våkent på dagtid, he, he, siden det alltid er mye liv på undersøkelsene. Håper det blir desto mere soving på nattestid på den lille siden det sies at nyfødte gjerne beholder den døgnrytmen de har hatt fra før i mors liv.

Alt stod tilsynelatende godt til, men akkurat idet jordmor skulle se på kjønn, klarte den lille rakkeren selvsagt å snu seg over i en sammenkrøpet stilling. Jordmor måtte dulte borti flere ganger for å oppmuntre spiren til å snu seg over i en annen stilling før hun endelig fikk bedre sikt. Til slutt kom konklusjonen: “Jeg tror det er en gutt.” Det stemte også med konklusjonen til de to siste undersøkelsene, så Gladmamma, du har hele tiden hatt rett!

Er glad jeg ikke løp av gårde og kjøpte rosa barnevogn og -seng etter første ultralyden 😉 Nå kjenner jeg riktignok til noen som fikk beskjed på oul om at hun ventet en gutt, og så kom det ei jente, men det er likevel mere vanlig at man først tror det er ei jente (som i mitt tilfelle), og så viser det seg å være en gutt. Jeg har heldigvis kjøpt inn mange kjønnsnøytrale klær til tvillingene, men kjolene får jeg fint lite bruk for nå. Kunne selvfølgelig ha solgt dem på Finn, men det tror jeg ikke at jeg har hjerte til.

Lille mirakel veide for øvrig 250 gram, og datasystemet regnet ut ivf-terminen min til 4. februar 2019. Ifølge hodemålingen i dag ligger jeg en dag bak, men terminen ble likevel ikke justert slik den ville blitt om Lille mirakel hadde vært hjemmelagd. Jordmor målte ikke lengden siden poden lå såpass sammenkrøpet, men ifølge boken hennes skulle han nå være 22 cm. De er ganske lange og tynne på dette stadiet.

På venteværelset så jeg en mann som kom ut av fertilitetsavdelingen med et lurt smil om munnen. Han satte seg ned ved siden av en dame som tydeligvis var partneren hans og smilte like lurt tilbake, før hun klemte hånden hans. Jeg fikk veldig følelsen av at han akkurat hadde avlagt en sædprøve, og at de nå ventet spent på resultatet. Har ikke vært med på akkurat det da, men fertilitetsutredning vet jeg mye om, så det var ikke vanskelig å sympatisere. Håper de får gode nyheter 🙂 

8 kommentarer
    1. Gratulerer. Hørtes ikke ut som om ultralyden var en utelukkende god opplevelse, da du måtte fortelle om tidligere hendelser. Opplevde å måtte prate om vanskelige ting selv, så selv om ultralyden var en fin opplevelse, ble den ikke så rosenrød som andre har fortalt om. Det er mye følelser knyttet rundt et svangerskap og noen har mer i bagasjen enn andre. <3
      Masse lykke til videre!

    2. Godt å lese at alt så bra ut! Vi fikk termin flyttet tre dager sist, til tross for ivf. Klagde ikke, da jeg ble satt tre dager frem fordi hun ble målt større enn forventet, men syns det er rart. Min egen termin er regnet til en uke etter deg. Er sååå spent på UL neste uke! Kjenner liv og spark hver dag nå. Det er veldig betryggende, men kjenner likevel på en viss frykt for at noe kan være galt. En enkelt spontanabort har satt sine spor, så jeg kan bare tenke meg hvordan det har vært for deg. Tenker endel på at vi må nå 23 uker for å være “sikre”.

    3. Yes – da fikk jeg rett i mine sterke antagelser om at det er en gutt 💙 Moro at det stemmer i.o.m at jrg har følt det hele tiden 😊 Gleder meg å lese at alt ser bra ut med gutten i magen.

    4. Glad mamma: Jeg tenkte først at det var ei jente på grunn av den høye hjertefrekvensen, men fikk mine bange anelser da jeg etterhvert så hvor aktiv spiren var 😉 Og siste gangen hjertefrekvensen ble målt, lå den jo midt på treet og hadde sunket betraktelig. Dessuten fikk jeg vite nå på oul at morkaken lå litt til høyre, noe den også gjorde med tvillinggutten.

    5. Veggie: He, he, ja da slipper jeg iallfall å bekymre meg for at poden skal be om brystimplantater til 16-årsdagen. Har faktisk gått rundt og bekymret meg litt over kvinneidealet som ser ut til å rå blant den oppvoksende generasjonen og håpet at trenden skulle snu innen min eventuelle datter rakk å komme i puberten.

    6. nymfemamma: Den nasjonale retningslinjene sier at ivf-terminer ikke skal justeres ved oul, men det er det tydeligvis ikke alle sykehusene som har fått med seg. Ja, en spontanabort setter sine spor, mye mer enn folk flest ser ut til å tro. Jeg tror man er nødt til å kjenne det på kroppen selv for virkelig å forstå hvor dyptgripende det kan være. Men denne gangen skal det gå bra med oss, begge to!

    7. Dagsvermer: Tusen takk skal du ha! Jeg syntes faktisk at oul var enda verre sist, for da fikk jeg en jordmor som var veldig lite imøtekommende, så jeg var spent som en fjær under hele undersøkelsen. Man vet jo heller aldri hvem av dem som har fordommer mot eldre mødre. Det er nesten blitt sånn nå at det hører til unntakene de gangene jeg treffer på helsepersonell som jeg føler at jeg bare kan slappe av med. Synd, men dessverre sant – brent barn skyr ilden.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg