Det ble ingen kino i går allikevel. Venninnen jeg skulle se filmen med, ville heller nyte finværet på uterestaurant siden det var meldt at det snart skulle bli kaldere. Vi gikk i sju-tiden, og jeg hadde bare på meg en kjole med trekvart arm, men selv det ble i grunnen for varmt. Solen varmet fortsatt ganske godt, og det var varmt i skyggen også helt fram til leggetid.
I dag ble det besøk i hagen hjemme, men utover kvelden føltes det skikkelig kaldt, selv om det faktisk var tjue grader ute.
I går var formen elendig hele dagen, men i dag våknet jeg mer eller mindre uthvilt og følte meg sånn noenlunde kvikk hele veien. Det gjør virkelig underverker for humøret, for i går begynte jeg nesten å bli skikkelig deppa av at alt skulle være så tungt. Det tar på både motet og kreftene i lengden.
Jeg har en ganske travel uke foran meg i min målstokk, både medisinsk og sosialt. Håper jeg greier å gjennomføre det sosiale også, men det medisinske går selvsagt foran og må prioriteres om kreftene ikke strekker til alt. Det inkluderer to turer til akupunktør, en til kiropraktor, en til fastlegen og en til blodprøvetaking hos revmatolog. Ellers er jeg invitert på hele tre fester neste uke, en midt i uken og to på lørdag. De to på lørdag er ganske store begivenheter, og den midt i uken er til en god venn. Alle føles viktige å være med på.
I går merket jeg for første gang at magen var blitt litt tyngre å bære på når vi skulle gå til og fra uteserveringen. Samtidig er det en lettelse at jeg nå endelig slipper å ta progesterondosen om ettermiddagen, så jeg unngår å bli så trøtt på dagtid. I går merket jeg fremdeles ikke så mye til endringen siden det var så varmt og jeg hadde sovet dårlig natten før, men i dag har det virkelig gjort stor forskjell. Det gjør at jeg ser mye lysere på tilværelsen med en gang. I hele juli har jeg følt meg så elendig at jeg ikke en gang har greid å slappe ordentlig av.
Forresten har jeg fått liv i iPaden igjen denne uken, og godt var det, for jeg begynte å få musearm av laptopen. Eller strengt tatt så bestemte iPaden seg bare for å komme til live igjen helt av seg selv, uten at jeg gjorde noe som helst. Den lever tydeligvis sitt eget liv!