Licensed from: adrenalina / yayimages.com
Like etter at jeg hadde mistet tvillingene, kom jeg over denne gamle bloggen som jeg nileste den første tiden: http://mittrisikosvangerskap.blogspot.com/2010/03/cervix-insufficiens-og-cerclage.html
Jeg hadde inntrykk av at livmorhalssvikt var en såpass sjelden tilstand at det var vanskelig å finne utfyllende informasjon om det. Da var det en lettelse å snuble over en sjelesøster som hadde gått gjennom noe lignende, og gjort seg mange av de samme tankene som jeg balet med. Selv om historien hennes var hjerteskjærende, kom hun takket være iherdig egeninnsats i mål til slutt, men for meg var det betegnende at hun måtte ta grep selv. Bloggen inneholder også mye god faktainformasjon, og jeg sugde til meg alt jeg kunne. Det har lønnet seg i møte med legene senere.
Jeg kom også over dette innlegget som viste at det faktisk fantes sykehus i dette landet som satte på nødcerclage midtveis i svangerskapet (i motsetning til retninslinjene ved mitt): http://christinebirkemo.blogg.no/1430942017_mitt_risikosvangerska.html
Ergo kunne ikke dette være et medisinsk ubestridt fakta som stod skrevet i stein.
På sykehuset mitt fikk jeg ellers beskjed om at nyere forskning hadde vist at sengeleie ikke hadde noen klar effekt, men da jeg gikk inn på nettsidene til Universitetssykehuset i Stavanger, var dette likevel noe de anbefalte. Ved den russiske fertilitetsklinikken Ava Peter anbefaler de strengt sengeleie ved den minste blødning, og de ligger i tet i fagmiljøet. Kona til en god venn av meg i Spania opplevde også livmorhalssvikt og fikk beskjed om å legge seg mest mulig ned. Spania ligger mye lenger fremme i fertilitetsforskningen enn Norge. Jeg vet ikke hva det er som gjør at man her på berget alltid tror at man vet aller best, men jeg tror mangel på mangfold i fagmiljøet er en helt avgjørende faktor. Det blir for mange konger på haugen rundt omkring som styrer hver sin tue. Sånn blir det gjerne i et lite land som vårt.
Til syvende og sist stoler jeg mest på magefølelsen og egen erfaring, for den viste seg å slå til hver bidige gang mens jeg var gravid med tvillingene. Så om noe føles galt, er det sannsynligvis det. Da er det kroppen min som bestemmer hva jeg skal gjøre, og ikke A4-skjemaet. Kartet må tilpasses terrenget og ikke omvendt. Jeg har ikke råd til å tvile på det flere ganger.
Det hjelper heldigvis mye å ha fertilitetsklinikken i ryggen. Deres klare anbefaling ble tungen på vektskålen i dag da det ble bestemt at jeg skulle få satt på cervikalt pessar. Jeg gruer meg litt til i morgen fordi jeg tror det i beste fall vil være ubehagelig og i verste fall vondt å få satt det inn, men samtidig syns jeg det er ganske spennende på en god måte også. Håper bare at jeg venner meg fort til å gå rundt med det. Kan ikke tenke meg noe annet enn at det må kjennes litt. Leste på et utenlandsk forum for en tid tilbake at det kunne være litt ubehagelig med det samme, men at det gikk over. Husker bare ikke om det var snakk om timer eller dager. Håper selvsagt på det første.
