Licensed from: f/2sumicron / yayimages.com
I dag våknet jeg av full blære og kvalme igjen. Faktisk har begge deler holdt meg våken en god stund i natt. Jeg tror nok at kvalmen er blitt mere fremtredende nå pga. fraværet av Prednisolon. I tillegg er jeg blitt strengere på hva og ikke minst hvor mye jeg putter i meg, og da blir jeg dessverre mer utsatt for kvalme enn før.
I går sov jeg bort mesteparten av dagen og var generelt bare veldig trøtt. men klarte å lage hirsegrøt til lunsj. Spiste den med kanel og granateple. Har aldri prøvd den med granateple før, men det kan virkelig anbefales. Granateple skal dessuten være utmerket fertilitetsmat.
Etter at jeg hadde tatt morgendosen med medisiner i halvsøvne i dag morges, la jeg meg til å sove igjen. Sløvet helt til det var en time til jeg måtte gå før jeg gikk i dusjen og vasket håret. Det er en stor fordel med varmt sommervær ute at man slipper å tenke på at håret må bli tørt før man går.
Akupunktøren sa at pulsen var mye bedre siden sist, noe som betydde at livmoren nå var oppe av bekkenet og hadde dratt livmorhalsen med seg. Vi får håpe det med livmorhalsen stemmer, men jeg har iallfall ikke hatt noe særlig mer murringer siden lørdag. Så en mikroskopisk rest av gammelt blod en gang i går, men heldigvis ingenting mer.
Jeg fikk også streng beskjed om å la være å massere innsiden av leggene og begge sider av hælene, for det var visst abortpunkter som kunne sette i gang for tidlig fødsel. Det er nettopp på innsiden av leggene at jeg ofte har hatt kramper, så det har instinktivt vært der jeg har massert meg selv. Så lenge jeg har holdt betennelsen rundt senefestet av kneet unna, har jeg ikke følt behov for det, men etter seponeringen av Prednisolon har det kommet litt tilbake igjen, så veldig kjekt å vite at jeg må holde fingrene unna!
Koordinator svarte i dag at de ville vente til jeg hadde fullgått uke 10 med nedtrapping av Progynova. Legen var fornøyd med livmorhalsmålingene, men sa at jeg godt kunne sette på cervikalt pessar med en gang, selv om man vanligvis ventet til uke 13 med det. Får høre hva de sier på sykehuset nå på torsdag, og om de er i stand til å kaste seg rundt på kort varsel.
Etter akupunktørtimen har jeg tilbrakt resten av ettermiddagen på uteservering med en god venninne. Hun har flyttet ut av byen for en stund siden, så vi hadde mye å ta igjen. Det var veldig hyggelig og tiden gikk fort, men nå kjenner jeg at jeg har vondt i hodet, så det var nok på tide å vende nesen hjem. Endte med å ta siste retten med som doggybag da porsjonene var adskillig større enn det vi var blitt forespeilet, og akkurat nå er det helt uaktuelt å overspise av flere grunner.