Hos fastlegen

Time Pressure for Doctor and Patient
Licensed from: Bambara / yayimages.com

Mine besøk hos fastlegen pleier å være preget av at vi må være veldig raske for å klare å komme gjennom alle de aktuelle punktene. Noen ganger greier vi det med et nødskrik, og andre ganger må jeg bestille ny time for å fullføre lista, alt etter hvor forsinket legen er og når legesekretærene skal ta lunsjpausen (jeg må som regel ta blodprøver, og da er det dumt å vente en hel time på at de skal åpne laboratoriet igjen.) 

I dag var han bare fem minutter forsinket og til en forandring så han ut til å ha all verdens tid, så vi fikk god anledning til å belyse de ulike sidene av svangerskapet og oppfølgingen videre. Sist jeg var hos ham, hadde jeg bare såvidt testet positivt, så det var fint å gi ham en oppdatering. Han har i grunnen vært veldig lite involvert i svangerskapene mine siden gynekologene har tatt seg av det meste, så jeg måtte gi ham en oppsummering av de tidligere graviditetene også. 

Han har tydeligvis mye erfaring i å følge opp normale svangerskap, men risikosvangerskap med livmorhalssvikt er helt klart ikke hans bord, så der er jeg bedre orientert enn ham. Han hadde imidlertid et nyttig innspill, og det var at det ville være litt vågalt å være prøvekanin dersom sykehuset ikke hadde fått testet ut cervikalt pessar siden sist. Den private gynekologen sa noe lignende om cerclage, dvs. at det ville være viktig å få noen med erfaring til å ta operasjonen, og dem er det kanskje ikke så mange av, i og med at det nesten ikke gjøres lenger. Det gjør det med ett mer fristende heller å få det gjort i Riga, men så var det det med den reisingen jeg helst burde unngå da.

Vi fikk også ordnet med Helsekort for gravide og avtalt time til fastlegen er tilbake fra ferie i begynnelsen av august for å få tatt de obligatoriske blodprøvene som skal tas mellom uke 12 og 16. I mellomtiden fikk jeg sjekket urinen og tatt noen blodprøver som ikke kunne vente så lenge, bl.a. jernlager og stoffskiftet. Langtidsblodsukkeret (HbA1c) hadde indremedisineren på sykehuset allerede tatt da jeg var der som nygravid i slutten av mai, så dermed slapp jeg det.

Det eneste negative med hele besøket var den uunngåelige turen på vekta. Jeg har ikke veid meg siden et kvarter før jeg gikk i fødsel med tvilling 1 i uke 22, og nålen viste hele 5 kg mer enn da (!) Det kan jeg nok takke de jevnlige kurene med kortison, østrogen, progesteron og nedreguleringssprøyter for. Mao er jeg bare nødt til å passe vekten nøye framover. Forhåpentligvis går det mye lettere når jeg endelig er ferdig for godt med Prednisolon-tablettene om et par dager. De har også fått blodsukkeret til å nærme seg grenseland, så fastlegen mente nokså bestemt at de ikke var bra for meg. Slik det ser ut nå, vil jeg ta det som en positiv overraskelse om jeg IKKE får svangerskapsdiabetes.

Apropos svangerskapsdiabetes så ble det fortalt en historie under kaffebesøket i går om ei som nylig hadde vært gravid over 40. Hun hadde først tatt glukosebelastningstesten hos fastlegen i uke 24 og fått beskjed om at alt var ok. Det hører med til historien at helsesekretærene hadde nektet å gi henne time før kl. 16, så hun hadde måttet faste mesteparten av dagen først og holdt på å krepere. Deretter tenkte hun ikke mer på det før under en sykehuskontroll to uker før fødsel. Da spurte jordmor på sykehuset om glukosetesten, for fastlegen hadde visst glemt å sende inn resultatene, så hun dro til fastlegekontoret igjen for å hente dem. Da jordmor så resultatene, holdt hun på å gå i taket, for de verdiene viste tydelig at damen hadde svangerskapsdiabetes som da ikke hadde vært fulgt opp. Det var for sent for sykehuset å gjøre noe mer, men barnet ble behandlet som diabetesbarn etter fødselen og fikk bl.a. tatt noen ekstra blodprøver. Heldigvis gikk det fint, men det var iallfall ikke fastlegens fortjeneste.

Jeg får bare bekreftet gang på gang at man må følge med selv også; ellers kan det gå fryktelig galt …

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg