Licensed from: get4net / yayimages.com
I dag hadde jeg avtalt å møte noen halv tre på uteservering i nærheten for å spise lunsj. Alle ambisjoner om ting jeg skulle gjøre før jeg dro hjemmefra, forsvant ut vinduet med varmen. Istedet ble jeg liggende som et slakt på sengen hele dagen til det var en drøy time til jeg måtte gå. Da fikk jeg i det minste vasket håret, men mest fordi det ville vært helt uutholdelig ikke å gjøre det.
På uteserveringen var det bare ett bord igjen som stod sånn noenlunde i skyggen. Alle de andre var opptatt. Vanligvis pleier det å være omvendt her i byen, så det sa i grunnen sitt. Etter en stund kom også solen krypende innunder parasollen vår, så jeg er redd jeg kan ha blitt solbrent på ene armen. Jeg hadde bare smurt meg med solfaktor i ansiktet. Flasken med mineralvann rakk å bli like varm som et innendørs badebasseng før jeg fikk drukket den opp. Jeg innvilget meg derfor en iskaffe til dessert som hadde såpass mye melk og knuste isbiter i at jeg nesten ikke merket noe til kaffen.
Da vi dro videre for å besøke felles kjente, følte jeg meg plutselig kvalm av maten jeg hadde spist, selv om jeg hadde brukt lang tid på måltidet og ikke hadde hatt noen følelse av å overspise. Kroppen syntes tydeligvis at den hadde inneholdt for mye fett. Men da det var tid for eplete og bakevarer et par timer senere, var jeg plutselig umettelig og spiste litt av alt, noe jeg ellers aldri greier med kaker og boller, men alt sukkeret gav meg tydeligvis sårt tiltrengt energi i varmen.
Turen hjem tok en time, og jeg var kvalm på hele reisen. Da jeg endelig kom innenfor døren, var jeg regelrett segneferdig. Det var jeg forsåvidt også etter turen mellom lunsjrestauranten og kaffebesøket. Vi kom fram litt tidlig og satte oss på en benk utenfor. Da varte det ikke lenge før jeg bare måtte legge meg nedpå, midt i all folkemengden. Ikke akkurat noe jeg gjør til vanlig, for å si det sånn, og en smule pinlig var det jo, men alternativet var å ha vondt i magen. Det bekreftet bare at det er en god grunn til at jeg har vært såpass asosial de siste ukene.
I dag oppdaget jeg også at jeg var blitt hoven rundt ene øyet igjen. Jeg har hatt det av og på i hele vinter og mistenkt en eller annen form for autoimmun respons, og da er det ganske påfallende at det kommer nå som jeg nesten er ferdig nedrappet på Prednisolon. Får ta det opp med revmatologen når jeg har time i august, men syns for øvrig det er litt rart at jeg alltid får hevelsen bare på ene siden og hver gang på samme.