Licensed from: cherezoff / yayimages.com

I dag dukket endelig innkallingen til sykehuset opp, så jeg slapp å ringe og purre likevel. Det viste seg at brevet var datert allerede dagen etter at henvisningen var sendt, men ikke postlagt før seks dager senere, så man kan jo lure på de interne postrutinene ved sykehuset. 

Jeg har fått time om to uker, dvs. helt på tampen av uke 10. Det får holde, men jeg kommer til å be om ny målig av livmorhalsen hos privat gynekolog neste uke. Snakket med fertilitetsterapeuten i dag, og hun sa at om den gikk ytterligere ned til 3 cm, burde vi begynne å sette inn tiltak.

Sykehuset bekreftet at jeg hadde fått fødeplass og gitt meg time til ordinær ultralyd til høsten i samme slengen, selv om jeg vet at legen som henviste meg, ikke hadde bedt om det. En bekymring mindre i den store papirmølla, så da gjenstår bare helsekortet for gravide. Tror jeg like gjerne kan spørre fastlegen når jeg likevel har time hos ham rett før ferien. Sist gang var det en kollega til gynekologspesialisten som tok seg av alt det formelle, inkludert blodprøvene, men foreløpig har jeg ikke fått time der før dagen etter oul.

I går kveld gjorde jeg et nytt forsøk på å trappe ned på progestersonsprøyten og gå langsomt tilbake til vaginalkapsler istedet. Det gikk helt fint til jeg la meg, men allerede i morges skjønte jeg at det hadde vært en tabbe og gikk tilbake til full dose igjen. Våknet nemlig til kraftige murringer, samt litt stivhet og ømhet i bekkenområdet som plutselig hadde dukket opp over natten. Har måttet ta maksdose magnesium i dag for å holde murringene i sjakk, og i kveld så jeg små friske, blodrøde dråper på dopapiret.

Så nå er det kroken på døra for blodfortynnende i denne omgang, og jeg har begynt å ta traneksamsyretabletter og K-vitamin igjen, men det er mulig jeg vil få bruk for det senere i svangerskapet. Det kan både forebygge svangerskapsforgiftning, infarkt i morkaken og blodpropp hos meg. Sistnevnte vil jeg være mere utsatt for om jeg ender opp med strengt sengeleie.