Regntung søndag

Window to a garden on a rainy day
Licensed from: Sportactive / yayimages.com

I dag er en perfekt dag til å gjøre ingenting. Foreløpig har jeg bare sett på Netflix, pusset tennene og spist rester. Godt innpakket i to dyner og ullstrikkejakke, for jeg blir kvalm og uvel om jeg ikke har vinduet på vidt gap. Mangler iallfall ikke frisk luft.

Hadde egentlig tenkt å gjøre et siste forsøk med blodfortynnende sprøyte i morges. Var nemlig så heldig at jeg endelig hadde hatt en helt blødningsfri dag i går, den første siden forrige torsdag. Men så oppdaget jeg en svart bloddråpe på størrelse med et knappenålshode under morgentoalettet, og dermed gikk det i vasken.

Fikk ikke gjort så mye fornuftig i går heller, men da lagde jeg i det minste både lunsj og middag fra bunnen av, og spiste fisk til begge måltidene. Hadde et økende søtsug hele dagen som bare ble verre utover kvelden og natten, men greide å stå imot og heller spise mer fisk og grønnsaker istedet. Det hjalp også litt å spise galiamelon som mellommåltid. Fikk endelig skåret opp den jeg hadde hatt liggende i kjøleskapet i to uker, og den var heldigvis like frisk og fin.

Lurer på hvor søtsuget kommer fra, for vanligvis pleier sukkerholdige næringsmidler å by meg imot. Og da mener jeg ikke i hodet fordi jeg har lært at det ikke er sunt, men med selve kroppen som fort blir umiddelbart dårlig av for mye sukker, så det begrenser seg i grunnen stort sett selv. Den mekanismen er plutselig blitt helt borte, og det er ganske ubeleilig siden jeg nå må passe meg for ikke å utvikle svangerskapsdiabetes. Siden jeg kommer til å gå over to måneder på kortisontabletter til sammen, er jeg nemlig ekstra utsatt for å utvikle høyt blodsukker. Tok en langstidssukkerblodprøve som allerede var 0,3 desimaler høyere enn den pleier å være, etter en måned på Prednisolon. Fremdeles innenfor grensen, men jeg vil helst ha en del å gå på, og med de nye grenseverdiene for gravide nærmer det seg mer enn jeg setter pris på.

Håper litt på at sukkertrangen skal forsvinne når jeg slutter med Prednisolon, men husker samtidig at jeg også hadde økt sukkerlyst mens jeg var kvalm med tvillingene, så er redd det like mye kan være et utslag av 1. trimesters endring av smakssanser som kortisontablettene. Tenk bare på vaffelkicket. Det er virkelig mye verre å stå imot når det faktisk får meg til å føle meg vel, både mens jeg spiser og vel så mye etterpå, så kroppens signaler forvirrer meg for tiden. Kjenner den ikke helt igjen. Er blitt så vant til at jeg angrer halvveis i kakemåltidet fordi jeg føler meg fysisk elendig, så dette er nytt.

Føler på mange måter at jeg går i barndommen når jeg er gravid og lengter etter mors hjemmelagde boller og mormors råmelkspudding. Ting jeg så å si aldri kjøper mer. Lurer litt på om det er urinstinktet som slår inn. Laksen vender tross alt tilbake til sin barndoms elv når den skal gyte. Det er noe trygt og godt med det.

I natt ble jeg liggende våken og gruble. Ble plutselig urolig for at legen kunne ha glemt å ha med riktig ordlyd i henvisningen til sykehuset. Fikk nemlig instruks av overlegen under ettersamtalen at henvisningen skulle be om en vurdering av å sette på cerclage eller arabinpessar. Dette skjer vanligvis i uke 12-13, men legen i Riga mente man burde se på meg i uke 8 og vurdere å sette noe på livmorhalsen allerede i uke 10, så det er viktig at jeg kommer raskt inn i systemet før det er for sent.

Det er vanskelig å lene seg tilbake og slappe av når jeg hele tiden føler at jeg må ha en hånd med på rattet. Hadde egentlig tenkt å be legen om å måle livmorhalsen under forrige ultralydundersøkelsen, slik at jeg kunne ha et utgangspunkt i dette svangerskapet, men det forsvant i det store gledessjokket over at det endelig var et levende vesen der inne. Den økende svangerskapståken gjør det også mye mere krevende å være på hele tiden. Det er en stor del av meg som bare har lyst til å gi opp og overlate alt til legene, men i tre hele svangerskap tidligere har det fått skjebnesvangre konsekvenser, så jeg vet at jeg er nødt til å stå imot den trangen og ta grep. Ihvertfall til jeg kan være sikker på at jeg har et betryggende apparat rundt meg.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg