Licensed from: phovoir / yayimages.com
Jeg tok meg sammen i går kveld og fikk endelig vasket håret, slik at jeg skulle slippe å tenke på det før jeg dro til fertilitetsterapeuten i dag. Dessverre oppdaget jeg en ny liten stripe rødt på papiret under første toalettbesøket i morges, og dermed røk hele planen likevel. Siden det krever litt fysisk anstrengelse å komme seg til terapeuten, turte jeg ikke å ta sjansen og meldte avbud.
Hun var søt og ringte meg tilbake noen timer senere og ba meg om å begynne å ta homeøpatmedisinen Arnica Montana i form av bittesmå sukkerpiller som man får kjøpt på apoteket. Jeg hadde tidligere fått den for en forstuet fot og hadde heldigvis en del igjen, men nå skulle jeg altså ta den i de neste tre dagene mot blødningene. Det gav forsåvidt mening i og med at Arnicasalve ofte har vært brukt til sårheling.
Jeg får ellers stadig sterkere svangerskapssymptomer, så alt tyder på at den lille spiren har det bra der inne. Terapeuten mumlet noe om at hun trodde blødningene handlet om noe annet, uten å forklare nærmere hva hun mente med det, og jeg var for trøtt og sløv til å spørre, stikk i strid med min vane tro. Får heller ta det opp når jeg greier å karre meg tilbake til benken hennes igjen.
I går kveld hadde jeg mye vondt i øvre del av magen oppunder ribbeina. Har derfor bestemt meg for at jeg må bli enda flinkere til å spise lite og ofte framover og være mer konsekvent i å unngå syreholdig mat. Nå snakker jeg ikke om syre-base-dietten, for den logikken gjelder ikke når man har spiserørsbrokk. Jeg mener rett og slett mat som smaker syrlig, og som jeg vanligvis setter stor pris på, særlig nå som jeg er kvalm og gravid. I dag har det bl.a. gått i små porsjoner tortellini med ricotta og spinat annenhver time. Med grønn pesto og ikke tomatsaus. Tomater er dessverre fy.
Katten er ikke videre imponert over ruskeværet ute og holder seg sammenkrøllet i ene enden av badekaret i dag. Badet er som kjent husets luneste sted, og det blir ekstra trygt og godt med klær hengende på klesstativet over. Jeg må bli mye flinkere til å slappe av som en katt. Ikke bare med kroppen, men også i hodet. De kan virkelig kunsten å leve i nuet.
