Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
At progesteron er søvndyssende, kan nesten alle som har vært nygravide skrive under på. Det slår derfor aldri feil at virketrangen forsvinner som dugg for sola så snart jeg har satt de første pillene. Det er alltid verst den første timen etterpå. Den første halvtimen blir det uansett anbefalt å ligge nedpå for at ikke stikkpillene skal renne ut igjen før de er blitt absorbert av kroppen. Men selv etter hvilepausene er jeg uvanlig sløv, og det pleier å bli verre for hver dag som går.
I dag hadde jeg ikke overlevd om jeg ikke hadde lagt meg til å sove igjen etter at morgenens tablettregime var inntatt. Siden Prednisolon vanligvis virker veldig oppkvikkende på meg – er nesten som å trykke på en knapp – sier det jo sitt. Men Melodi Grand Prix har også sin del av skylda for at det ble altfor lite søvn i natt. Det blir tross alt bedre når jeg i det minste har fått sovet nok.
Det var i grunnen meningen jeg skulle skeie ut med musserende hyllebærcocktail til festen, men så viste det seg at hvitvinsflasken jeg hadde funnet fram fra kjøleskapet, var en av de alkoholfrie “champagnene” jeg hadde hatt liggende siden sist jeg var gravid. Mao ble det mye bobler og ingen alkohol allikevel, men det var sikkert like bra.
I dag har jeg laget urtete av friske sitronmelisseblader fra hagen. Blandet med grønn te og mynte ble det kjempegodt og veldig leskende i varmen. Nå er det tid for restene av kyllingsuppen fra i går. Resten av ananasen er allerede fortært. Jeg nyter roen og freden og fuglekvitringen fra hagen. Suppen skal spises ute. Har i alle fall fått unnagjort en del klesvask i helgen, så har ikke vært helt ørkesløs. Nå er det ikke plass til mer på klessnoren, så da kan jeg senke skuldrene med god samvittighet. God søndag!