På søndag var jeg på kunsthåndverksmarked med mor. Hun ba meg om å velge ut et smykke jeg hadde lyst på, og da falt jeg pladask for en smykkestein i blondeagat og sølv. Det var kjærlighet ved første blikk. Valget ble forsterket av at jeg fikk lese om alt steinen skulle være god for (spør meg heller om hva den ikke skulle være god for), så nå kommer jeg til å bære dette smykket hver eneste dag fram til forsøket er avsluttet.

Hva var det så steinen skulle være god for? Jo, den stabiliserer og balanserer, øker selvfølelsen, beroliger kropp og sjel, fremmer indre ro og bidrar til fysisk og følelsesmessig trygghet. Den regnes visst for å være stenenes valium. Den styrker selvtilliten, virker beroligende, rensende og mildner sinte følelser, samt bidrar til trygghet og overblikk. Den skal også bearbeide utålmodigheten … og hjelpe til med å skille vesentlig fra uvesentlig. Den skal bidra til flere ideer, gjøre det lettere å ta beslutninger og gjøre det enklere å uttrykke seg, særlig når ting går en imot. Skal visst være særlig velegnet til folk med et heftig temperament, kremt … og løser opp for det som hemmer og knuger en. Den skal lære en evnen til å flyte med.

Tror jeg så på dette her? Egentlig (virkelig!) ikke, men jeg føler meg tiltrukket av steinen, og det får meg til å føle meg vel i seg selv, så derfor skal jeg gå med den hver dag til dette er over.

I dag var jeg på fastlegekontoret allerede da de åpnet og tok blodprøver, og hipp, hipp hurra: de gode verdiene fra forrige måling hadde holdt seg stabile. Senkningen er fortsatt godt innenfor normalen, og crp og de hvite blodlegemene var bare bittelitt forhøyet. Fastlegen kunne også fortelle at man visstnok gjerne får forhøyede verdier av de hvite blodlegemene når man går på kortison, og det er jo greitt å vite.

For øvrig er det nå mye som tyder på at jeg kan ha noe som kalles spondylitt. Fastlegen avventer først resultatet av MR som jeg skal ta i morgen, og planlegger deretter å sende meg til revmatolog. Det eneste dumme med dette opplegget er at jeg sikkert har kuret bort alle betennelsestilstandene med forberedelsene til forsøket, så korsrygg og bekken vil nok se adskillig bedre ut enn de i virkeligheten er. Men siden jeg er såpass gammel og har hatt plager over lengre tid, vil det sannsynligvis vises noen varige endringer også. Dette er uansett viktig å få avklart så fort som mulig siden det kan få følger for et mulig svangerskap. Om i tillegg allmenntilstanden kan bedres av passende behandling, sier jeg slett ikke nei takk til det.

I det store og hele føler jeg meg ganske optimistisk og glad for at det endelig skjer noe. Senkningsverdiene mine har vært mer eller mindre konstant forhøyet siden jeg fødte tvillingene, og sent i fjor høst var den såpass høy at det tydet på alvorlig sykdom. Vi har bare ikke klart å finne ut av hvor det kom fra, så det har vært litt som å lete etter den beryktede nålen i den store høystakken. Fastlegen har ikke brukt k-ordet rett ut før i dag – jeg har bare lest det mellom linjene av det han ikke har sagt – men jeg er heldigvis ikke lettskremt av meg, og nå satser vi istedet på at alt kan forklares med autoimmune responser. 

Kjøleskapet var nesten bunnskrapt etter overnattingsbesøket, så jeg benyttet anledningen til å stikke innom Meny og handle inn masse sunne ting i for det meste luksuskategoriklassen. Gikk på en liten smell og lot meg friste av bjørnebær på tilbud – hadde et øyeblikk glemt at de går under høy Fodmap – men det fikk bare våge seg; ned gikk de likevel. Har ellers kost meg med store, spiseklare reker (uten lake) og en stor kanne Kleopatras skjønnhetste (rooibos) etter at jeg kom hjem. Katten har holdt meg med selskap i det åpne vinduet og virket like fornøyd med tilværelsen som meg.

Det høres kanskje litt merkelig ut, men det er sjelden jeg får nytt at jeg faktisk har midlertidig arbeidsfri. Som regel har jeg vondt et eller annet sted eller føler meg for utmattet til å greie å glede meg over det, og jeg har iallfall ikke hatt overskudd til å gjøre så mange morsomme ting. Men kortisontablettene har nå hevet energinivået mitt med flere hakk, og kroppen er mye mer avslappet etter at betennelsene forsvant. Hvilken lykke!