Mens jeg venter på det uunngåelige

De siste fem dagene har jeg levd i spenning, en spenning jeg godt kunne vært foruten. Når kommer kroppen til å forstå at dette ikke er liv laga? Jeg må allerede ta smerte- og krampestillende midler innimellom, særlig om kveldene, men så langt har jeg ennå ikke sett en eneste dråpe blod.

I mellomtiden har jeg allerede utmeislet en plan for neste forsøk i samarbeid med klinikken, men det er umulig å utforme noe tidsskjema før vi kan sette en endelig sluttstrek for dette svangerskapet. Jeg kunne ha satt abortpillene med en gang for å få fortgang på det hele, men jeg er skeptisk til å kjøre kroppen for hardt og vil heller spille på lag med den enn mot den. Har stor tro på at det lønner seg i lengden. Dessuten syns jeg det er på grensen til uforsvarlig å skulle sette Cytotec hjemme. Sykehusene har satt en grense på 9 ukers svangerskapslengde for å få lov til å gjøre det der, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at dette først og fremst handler om penger. Uansett skal man ikke gjøre det alene, og da må jeg likevel vente til helgen så jeg kan ha noen hos meg.

Forhåpentligvis vil kroppen ha skjønt tegningen innen den tid. Klinikken sa jeg måtte regne med 5-10 dager etter hormonpillestopp. I dag har det gått fem dager, og på lørdag vil det ha gått ti … I mellomtiden er jeg redd for å gå ut av huset og er stadig på jakt etter symptomer for å komme smertene og blodet i forkjøpet. Jeg har vært med på dette før, og vet at jeg kan vente meg alt fra et smertehelvete på lik linje med fødsel (bare uten tilgang til den smertelindringen som fins på sykehus …) til en kraftig menstruasjon. Kanskje vil jeg bare se blod og klumper, og kanskje vil jeg ende opp med fosteret i hånden. I mitt tilfelle har virkeligheten allerede overgått fantasien ved langt flere anledninger enn jeg setter pris på. Men sjansen for at det vil bli en voldsom opplevelse øker kraftig om jeg tar i bruk riestimulerende midler. Så inntil videre sier jeg: “Cytotec, vik fra meg!”

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg