I dag tidlig fikk jeg endelig resultatet av de siste hcg-målingene: Lørdag 57 000 og mandag 56 000. Mao visste jeg allerede at fosteret var ugjenkallelig dødt da jeg troppet opp på ultralyd i formiddag. Alt så ut som sist, bare at fostersekken hadde begynt å se bulkete ut istedenfor rund og fin. Det tydet på at den var i ferd med å falle sammen, ifølge gynekologen.
Den synkende hcg-verdien betyr nok at kroppen har skjønt tegningen, men i tilfelle jeg ikke skulle begynne å blø innen ti dager, fikk jeg med meg et lite abortkit, som bl.a. inneholdt en brosjyre med et muntert forsidebilde med gule tulipaner på (WTF!) I tillegg fulgte det med 4 stk Cytotec til å trigge rier (er de samme som fødeklare kvinner får når de går over termin …), samt 1 stk Paralgin Major og 2 stk Voltaren til smertestillende. Stapp Cytotec inn i skjeden, Paralgin Major opp endetarmen og Voltaren i munnen, så er du klar liksom … NOT! I brosjyren står det nemlig at man i tillegg kan bruke Pinex Forte 3-4 ganger daglig mot smerter samt 1-2 stikkpiller Afipran mot kvalme som legen lett og elegant har latt være å gi meg resept på. Istedet avspiste han meg med det vanlige tåkepratet om “vanligvis ikke verre enn menstruasjonssmerter” og at det “fint holder å blande Ibux og Paracet” – yeah right! Heldigvis har jeg vært ute en vinternatt før og har fremdeles litt igjen av det lageret jeg fikk mast meg til da aborten var et faktum på Ullevål i vår, men kvalmestillende har jeg ikke. Får be fastlegen om det når jeg skal til ham i begynnelsen av neste uke. Det er gudskjelov før det ev. blir aktuelt å sette Cytotec, og om aborten setter i gang av seg selv før den tid, pleier jeg takk og pris ikke å bli kvalm. Skulle det likevel bli et problem, får jeg heller ty til ingefærkapslene jeg har brukt mot svangerskapskvalme.
