Ultralydundersøkelsen i dag brakte både gode og dårlige nyheter.

Vi så både fostersekk og plommesekk med en gang. Etter litt leting fant vi også fosteret som tydelig bevegde på seg. Det var imidlertid både mindre enn det skulle ha vært og hadde svakere hjerteslag. Alt tydet derfor på at jeg var 6+0 istedenfor 6+6 på vei.

Gyn sa at dette skjedde hele veien og mente det kunne være at embryoet hadde festet seg senere enn forventet. La oss inderlig håpe det … Men jeg vet også at det like gjerne kan bety at utviklingen har stoppet opp, og at det går mot en såkalt Missed Abortion (MA). Jeg må tilbake neste onsdag før vi kan trekke noen sikker konklusjon. Det vil bli seks ulidelig lange dager.