Jeg ser fram til morgendagen med skrekk og gru. Stålsetter meg for det som måtte komme. Kommer legen til å finne en tom fostersekk denne gangen også? Hcg-stigningen i dette svangerskapet har riktignok vært over all forventning og mye bedre enn i forrige. Selv om sistnevnte også var innenfor normalen fram til første ultralydundersøkelsen. Først da begynte den å flate kraftig ut. De høye hcg-tallene så langt har beroliget meg litt denne gangen, men jeg tar ingenting for gitt lenger. Naturen er lunefull.
Samtidig som jeg gruer meg til i morgen, vet jeg at det er på høy tid med en avklaring, for jeg klarer ikke å gå slik i uvisse stort lenger. Det tar alt fokus og gjør meg til en vandrende nervebunt. Tanken på at kroppen kan ha lurt meg nok en gang er nesten ikke til å holde ut. Det virker som en hel evighet siden innsett for fire uker siden. Fire uker der det meste har handlet om å få i seg fullverdig mat og drikke og ta alle tablettene på riktig tidspunkt. Fire uker med angst for å trigge murringer som kulminerer i blødninger. Og de tolv siste dagene med brun utflod av og på, tidvis vonde kramper og opptrapping av hormonregimet.
Dette er det sjette svangerskapet mitt, og jeg har ennå aldri opplevd ikke å småblø, så slik sett ville det vært mer forunderlig om det ikke kom noe. Men samtidig tilsier også erfaringen at opptrapping av aktivitet fører til eskalering av blødningene, så hvert lille tegn på blod legger automatisk en stor demper på virketrangen. Verst var det nå i helgen da jeg ikke en gang kunne lage meg en kopp te uten å trigge vonde murringer. Har trappet opp magnesiuminnntaket til et maksimum, men det har dessverre ikke tatt brodden av alt. Noe murringer skal det jo også være når livmoren utvider seg, men det skjer noe i hodet når de følges av gammelt blod …
Samtidig blåste magen seg opp til full størrelse allerede to dager etter innsett, så det er vanskelig å skjule graviditeten ute blant folk. Jeg ser ut som jeg er et godt stykke på vei ut i 2. trimester. Før venner og bekjente begynner å spørre, hadde det vært en stor fordel å vite om det faktisk er liv laga der inne. Wish me luck! Jeg trenger det mer nå enn noen gang før.
Har ikke fått med meg at du har satt inn. Var det eggdonasjon, ett eller to egg? Gurimalla så nervepirrende å vente! Ønske deg lykke til:):)
Onskemamma.blogg.no: Jeg var faktisk overbevist om at jeg allerede hadde skrevet et innlegg om at jeg hadde testet positivt, men enten må jeg ha drømt det, eller så har jeg glemt å publisere det … Skylder på hormontåka, for dette er litt sprøtt ;-P Satte kun inn ett egg pga. stor risiko for ny livmorhalssvikt, så ble sterkt frarådet å sette inn to. Til gjengjeld var det en blastocyst denne gangen for å høyne sjansene. Da jeg ble gravid med tvillingene, fikk jeg til sammenligning satt inn to embryoer som bare var tre dager gamle. Håper det snart er din tur igjen! Satte du inn ett eller to egg forrige gang?
Så spennende! Kjenner jeg grugleder meg på dine vegne. Jeg håper også det snart kan skje noe for vår del. Siste beskjed fra klinikken er at de håper på å ha en donor innen to måneder.. det er veeeldig lenge når vi egentlig skulle ha satt inn nå. Forrige gang satt vi inn to blastocyster. Hvor tykk var slimhinnen din ved innsett?
Onskemamma.blogg.no: To måneder er jo en hel evighet til, iallfall når de ikke en gang kan garantere det. Ved de to klinikkene jeg har vært i kontakt med i Riga, regner de generelt to måneder fra første kontakt til innsett. Alt avhenger av hvor du selv er i syklus. 1. steg ved klinikken min er forundesøkelse med ul på dag 20-21, og så er man i gang med behandlingen. Man kan ta forsamtale om den medisinske delen med legen på Skype, men rent praktisk sett får man alt man trenger av info av egen koordinator som svarer fortløpende på e-post.
Endometriet mitt var 12,5 mm denne gangen. Da jeg ble gravid tvillingene, var det 10,7 mm. Hva med deg?