I nattens mulm og mørke

Tankene surrer nesten alltid rundt i hodet etter leggetid. Jeg har mye å fordøye for tiden. Fetteren min døde av kreft i går. Faren hans døde av det samme bare to år før. Rettferdighetsfølelsen i meg sier at det må være nok med ett kreftdødsfall per familie.

Livet er skjørt. Tanken kan både få meg til å verdsette det mer og få meg til å tenke at alt er helt meningsløst. Vil jeg virkelig sette er barn til verden som er dømt til å gå gjennom all denne elendigheten? Men de to som døde, var livsglade mennesker som levde livet til fulle og aldri ville gått glipp av en eneste dag. Jeg syns jeg hører dem rope til meg i kor: Grip dagen mens du ennå kan!

Ja, så får jeg vel bare gjøre det da.

Prosjektet mitt denne sommeren er å lade opp til neste forsøk. Det gjør jeg best ved å slappe av og prøve å nyte livet. Det er dessverre en del skjær i sjøen for tiden som jeg ikke skal kjede dere med her, men jeg prøver å leve i nuet så godt jeg kan.

“Bekymre dere ikke for morgendagen, men la morgendagen bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.”

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg