Våknet grytidlig igjen – må få se til å få montert de lystette gardinene snart. Det er ille nok å måtte springe på do hele natten, om man ikke skal bli liggende våken etterpå i tillegg pga. det skarpe sollyset som trenger seg gjennom overalt. Jada, jeg vet det – hele Norge jubler over sommerværet, men jeg er gravid, og da har jeg lov til å mislike varmen.
Riga er en veldig koselig by i mine øyne, akkurat passe stor og veldig pittoresk med sine mange historiske bygninger i Jugendstil. Men jeg var jo ikke der for pleasure, men business, så hotellet gav meg heldigvis et stille rom vendt mot bakgården. Kvelden før innsett bestilte jeg en lokal ølcocktail i hotellbaren og drakk et stille gravøl for min siste kveld som fri og frank.
Morgenen etter ble jeg hentet av drosje rett etter frokost og kjørt til klinikken. Der ventet det meg en akupunktør som skulle forberede meg på innsett. Hun viste seg å være kinesolog i tillegg og kunne tydeligvis sine saker, for økt blodgjennomstrømming i livmoren ble det iallfall.
Godt avslappet i kroppen ble jeg deretter sendt inn til behandlende lege og klinikksjefen selv. Han fortalte meg at alt så fint ut, og vi ble enige om å sette inn to embryoer med embryo glue. Det var litt ubehagelig akkurat med det samme, men det gikk heldigvis fort over. Jeg var imidlertid glad for at jeg hadde jukset litt og tatt to paracet på forhånd. Man lærer seg et par triks etterhvert i denne bransjen.
Deretter ble jeg lagt inn på hvilerommet en stund, før det bar rett tilbake til hotellet i drosje. Jeg ble forsåvidt oppmuntret til å spasere rolig tilbake, men med menstruasjonslignende ubehag og nedtrykk i underlivet, fristet det ikke noe særlig. Dessuten orket jeg ikke å stresse med å finne veien akkurat da. Følte meg deilig sløv og foretrakk å slippe å tenke.
Jeg hadde i utgangspunktet en slags plan om å ta en liten spasertur rundt i nabostrøket etterpå, men jeg endte opp med romservice og Netflix i stedet. Kom meg ikke ut av hotellrommet før til frokost neste morgen. I mellomtiden hadde jeg rukket å bli veldig oppblåst og kvalm og måtte ha på kvalmebånd på flyturen hjem den ettermiddagen.
Da kvelden kom etter hjemkomsten, begynte jeg plutselig å fryse og verke i alle ledd, og like sikkert som amen i kirken, våknet jeg opp neste morgen med full bihulebetennelse, jippi! Deretter ble det ruging hjemme i ordets egentlige forstand mens jeg pleiet forkjølelsen med alle naturremediene jeg kunne komme på. Noe må jeg ha gjort riktig, for positiv test ble det ihvertfall elleve dager senere.
